Hva er UX-design? En forklaring for deg som skal bestille, bruke eller lære det

UX-design er arbeidet med å gjøre et produkt enkelt, nyttig og trygt å bruke. UX står for user experience, brukeropplevelse. Produktet kan være en nettside, en app, et skjema, en selvbetjeningsautomat eller en hel tjeneste som går på tvers av kanaler.

Målet er at folk skal få gjort det de kom for, uten å stoppe opp, gjette eller gi opp. Når UX-designen er god, legger du sjelden merke til den. Du merker den først når den mangler: når du ikke finner prisen, når skjemaet sletter det du skrev, eller når knappen ikke gjør det du trodde.

Hva UX-design består av

UX-design er ikke én oppgave, men flere fagområder som henger sammen. I et vanlig prosjekt jobber en UX-designer med disse:

• Innsikt. Hvem er brukerne, hva prøver de å få til, og hva hindrer dem i dag? Dette kommer fra intervjuer, observasjon, analysedata og henvendelser til kundeservice.
• Informasjonsarkitektur. Hvordan innholdet er organisert og hva ting heter, slik at folk finner frem. Les mer i informasjonsarkitektur for digitale opplevelser.
• Interaksjonsdesign. Hva som skjer når brukeren klikker, skriver eller gjør feil. Hvilke steg som finnes, og i hvilken rekkefølge.
• Innhold og språk. Knappetekster, feilmeldinger, overskrifter og forklaringer. Mye dårlig UX er egentlig uklar tekst.
• Testing. Å se ekte brukere prøve løsningen før den bygges ferdig, og rette det som ikke fungerer.

Det visuelle uttrykket, altså farger, typografi og komponenter, kalles ofte UI-design. UX og UI overlapper, og mange designere gjør begge deler. Forskjellen er forklart i hva er UI-design.

Hvordan arbeidet foregår

De fleste UX-prosesser følger samme grunnmønster, selv om navnene på stegene varierer.

1. Forstå problemet

Før noen tegner noe, må man vite hva som er galt eller hva som mangler. Det kan være at mange ringer kundeservice om det samme, at få fullfører et kjøp, eller at en ny tjeneste skal lanseres og ingen vet hvordan folk vil bruke den. Her snakker man med brukere og med dem som eier problemet internt.

2. Definere hva som skal løses

Innsikten blir til noen få, konkrete mål. For eksempel: «Nye kunder skal kunne bestille uten å ringe oss.» Et tydelig mål gjør det mulig å si nei til ting som ikke hjelper.

3. Skissere og prototype

Først enkle skisser og wireframes, deretter en klikkbar prototype. Poenget er å teste ideer mens de er billige å endre. Å flytte en knapp i en skisse tar sekunder. Å flytte den etter lansering kan ta uker.

4. Teste med brukere

Fem testpersoner avslører som regel de største problemene. Man ber dem løse en oppgave og ser hvor de stopper opp. Det trenger ikke koste mye, se brukertesting på lavt budsjett.

5. Bygge, måle og justere

Etter lansering viser data om løsningen virker. Fullfører flere? Går antall henvendelser ned? UX-arbeid slutter sjelden ved lansering.

Hva god UX gir bedriften

God UX er ikke pynt. Den påvirker tall bedriften allerede følger med på:

• Flere fullførte handlinger. Kjøp, bestillinger, søknader og kontaktskjemaer.
• Færre henvendelser. Når folk finner svaret selv, trenger de ikke ringe.
• Lavere utviklingskostnad. Feil som oppdages i en prototype er billigere enn feil som oppdages i produksjon.
• Mer tillit. En løsning som oppfører seg forutsigbart føles tryggere, særlig når det gjelder penger eller personopplysninger.

Hvor stor effekten blir, avhenger av hvor dårlig utgangspunktet er. En nettside med tydelige problemer kan få store forbedringer av små endringer. En løsning som allerede fungerer godt, gir mindre gevinst per endring.

Slik ser du forskjell på god og dårlig UX

Du trenger ikke være designer for å vurdere en løsning. Prøv selv, eller be noen som ikke kjenner den, om å løse en vanlig oppgave. Se etter dette:

• Forstår du hva siden er og hva du kan gjøre der, i løpet av noen sekunder?
• Heter ting det du ville kalt dem, eller det organisasjonen kaller dem internt?
• Får du beskjed om hva som skjedde etter at du klikket?
• Forteller feilmeldingene hva du skal gjøre, ikke bare at noe gikk galt?
• Fungerer løsningen på mobil og med tastatur?

Hvis du må lete, lese noe to ganger eller gjette, er det et UX-problem.

Når trenger du en UX-designer?

Du har mest nytte av UX-kompetanse når du skal lage noe folk skal bruke, ikke bare se på. Typiske situasjoner:

• Du lager en ny digital tjeneste, app eller selvbetjeningsløsning.
• En eksisterende løsning har mange frafall eller mange henvendelser.
• Nettsiden har mye innhold og folk finner ikke frem.
• Flere team bygger hver sin del, og helheten henger ikke sammen.

For en enkel presentasjonsside med få undersider er behovet mindre. Der holder det ofte at designeren har god UX-forståelse, uten en egen innsiktsfase. Vil du vite mer om selve rollen, les hva en UX-designer gjør.