KI Norge — identiteten som ga kunstig intelligens én norsk avsender

Et helt fagfelt manglet et sted å orientere seg fra. Her er hvordan konseptet «Ledestjerne» ble til identiteten for det offisielle norske forumet for kunstig intelligens.

Kunstig intelligens hadde ingen norsk avsender.

Feltet beveget seg i alle retninger samtidig: regulering, forskning, næringsliv, forvaltning og en offentlig debatt som gikk raskere enn kunnskapen. Teknologer, saksbehandlere, politikere og nysgjerrige borgere manglet ett sted å orientere seg fra, uten å måtte velge side og uten spesialkompetanse i bagasjen. Det stedet fantes ikke.

Da vi begynte arbeidet med KI Norge, var det egentlige oppdraget derfor ikke å lage en logo. Det var å gi en rolle et ansikt, før noen hadde tatt den.

Utfordringen: to krav som vanligvis kolliderer

Identiteten måtte ha nok faglig tyngde til å bli tatt på alvor i forvaltningen og i forskningsmiljøene. Samtidig måtte den være åpen nok til at en helt vanlig person tør å klikke seg inn.

De to trekker som regel i hver sin retning. Institusjonell tyngde gjør uttrykk kjølige og lukkede. Tilgjengelighet gjør dem lette og litt uforpliktende. Hele designjobben lå i å finne punktet der begge deler kan være sanne på samme tid.

Konseptet: Ledestjerne

Vi landet på «Ledestjerne»: et fast punkt å navigere etter i et landskap som endrer seg raskere enn de fleste rekker å følge med på.

Ideen løser spenningen fordi en ledestjerne verken forklarer alt eller velger side. Den viser vei, og den er der neste gang du ser opp. Det ga oss en presis test å måle hvert designvalg mot: hjelper dette noen med å orientere seg, eller krever det at de allerede vet hvor de skal?

Hvorfor vi valgte tidløst fremfor tidsriktig

Det fristende valget for et KI-prosjekt er å se ut som teknologien: gradienter, nøytrale nettverk, glitch og fremtid. Problemet er at slike uttrykk daterer seg raskere enn feltet de skal beskrive. Et uttrykk som så avansert ut i 2023, ser naivt ut i dag.

Vi holdt derfor uttrykket ukomplisert og tidløst. Et felt i konstant bevegelse trenger en avsender som står stille, ellers må publikum lære avsenderen på nytt hver gang teknologien tar et sprang.

Illustrasjon som senker terskelen

Kunstig intelligens er vanskelig å fotografere. Det finnes ingen maskin å peke på, og stockbilder av lysende hjerner forklarer ingenting.

Illustrasjonene utviklet vi sammen med Natalie Borgersen for å gi abstrakte problemstillinger et menneskelig ansikt: folk som diskuterer, tenker og jobber seg gjennom noe sammen. Fotografiet fra Kine Jensen holder det samme nærværet. Til sammen gjør de at siden handler om mennesker som skal forholde seg til teknologien, ikke om teknologien alene.

Ett system, mange flater

Identitet, nettside, omgivelsesdesign og markedsmateriell formet vi som deler av samme system i stedet for separate leveranser. Det er forskjellen på en profil som holder og en som forvitrer: når elementene er utviklet sammen, kjennes avsenderen lik i et høringssvar, på en scene og på en totebag.

Typografien bærer begge registrene ved å kombinere sans og serif: det saklige i regulering og forskning, det inviterende i formidling.

Det jeg tar med meg videre

Når du bygger identitet for en aktør som skal samle et felt, er det ikke selskapet du designer for. Det er rollen. Spørsmålet er ikke hvordan de vil se ut, men hva feltet mangler et ansikt til.

For KI Norge var svaret et sted å orientere seg fra. Identiteten gjør den rollen synlig før noen har lest en eneste setning.